Hartmanns brygge 200 års jubileum i 2024
I 2024 er det 200 år siden Anton Karl Hartmann steg i land i Kristiansand. Vi starter nå en spennende reise videre i Kristiansands historie.
Historien til Hartmanns brygge startet allerede i 1804 da Josias Schmidt (fra Flensburg) overtok bygget med strandlinje og brygge og startet sin handelsvirksomhet, trelasthandel, samt eget brennevinsdestilleri og ølbryggeri.
Schmidt dør i 1822, 40 år gammel. I 1824 kommer Anton Karl Hartmann til Kristiansand, også han fra Flensburg. Han gifter seg ikke lenge etter med Schmidts enke og overtar hele virksomheten. Heldig som han er!
Her kan du lese mer om vår spennende historie på Hartmanns brygge i Kristiansand.
Her er en oppsummering av historien rundt brygga.
1641 Kristiansand grunnlegges
1677 -Tollboden flyttes fra Indre Flekkerø (Gammeløya) til Gravane
Fra byen ble grunnlagt til rundt 1690 ble kanalen mellom byen og Odderøya gjentatte ganger gravd ut, dette for å muliggjøre at mindre skip kunne passere. Området ble derfor hetende Gravane.
1771 – Østre Strandgate 1 oppføres etter brann, Thaulows Sal var på denne tiden et privat konsert og festlokale.
1804 -Josias Schmidt (fra Flensburg) overtar bygget med strandlinje og brygge og starter sin handelsvirksomhet, trelasthandel, samt eget brennevinsdestilleri og ølbryggeri. Schmidt dør i 1822, 40 år gammel.
1824 -Anton Karl Hartmann kommer til byen, også han fra Flensburg. Han gifter seg ikke lenge etter med Schmidts enke og overtar hele virksomheten. Heldig som han var.
Det er også dette året Tollvesenet bestemmer seg for å flytte Tollboden fra brygga og ned til Stengaten (fra 1877 hetende Tollbodgaten)
Hartmann overtar brygga, der også Schmidt har fått oppført en pakkbod side om side med Tollboden. Pakkboden blir hetende Porto Franco (frihavn), da det verserte historier om hvordan man unngikk fortolling ved å ro varer usett inn under i pakkboden.
Anton Carl Hartmann var en engasjert politiker og satt i komiteen for brennevinsavgiften på Stortinget i årene 1854,1857 og 1858, han var ordfører i Kristiansand i årene 1846,1848 og 1856.
AK Hartmann og Helene D Schmidt får to sønner Rudolf og Josias, som viderefører forretningene etter farens død i 1860.
Bryggeriet og brenneriet:
…………………………
Bryggeriet havnet i kjelleren der vi nå finner Mother India:
https://www.facebook.com/groups/430954990288852/permalink/5161785087205795/
……………………………
Schmidt/Hartmannsgården.
Gårdsrommet var som en stor, staselig plass, delvis belagt med stenheller, mens resten var grønnsvær, i det ene hjørne mot vest stod et gammelt, hvitmalt pumpehus eller Brønnhus. Ellers var den velstelte plassen flankert av stallbygninger og pakkboder. Der var likesom så høytidelig og stille derinne. Eierne kunne i sannhet nyte velværet innenfor sin egen sikre borg.
Brenneri- og bryggeribygningen lå inne i gården. Den var to-etasjes og hadde i underetasjen tre store kobber brennevinskjeler med hatt, pipe og svalekar. I annen etasje var der kornloft samt et værelse for brennerne og bryggerne. På loftet stod maltkjøllen av kobber, den ble oppvarmet med damprør fra første etasje. Ved brennevinstilberedningen måtte en først meske korn og malt, deretter måtte massen gjæres og så oppvarmes i kjelene. Spiritusdunstene steg opp i hatten og ble så gjennom rørledninger ført til svalning og fortetning, og etter rensning oppstod så den ettertraktede veske.
Avfallet kaltes ‘drank’ og var et kraftig fór for kveg som skulle fetes.
En ulykke inntraff 1821 ved Schmidts brenneri, idet en av arbeiderne, Pieter Pitersen Dishoch, falt ned i en drankepark og druknet.
Det er ennå i behold et par store jernkar fra brenneriet der nede i Schmidts gård, som senere ble overtatt og drevet av A. C. Hartmann.
Peter Moe eier disse karrene, men han lager ikke brennevin, han bruker dem til søppelkasser.
…………………………….
1892 -Bybrannen tar med seg det flotte bygget i Østre Strandgate 1, sønnene oppfører deretter hvert sitt murbygg på branntomta.
- Rudolf i nr 1a, bygget blir, etter hans død i 1896, solgt til D Isaachsen og senere til skipsreder Gerhard Langfeldt
- Josias i 1b, huset videreføres etter sin død i 1910 til sin svigerfamilie O.P Moe. Josias kjøper Augland Sagbruk like nedenfor Mosby, men mesteparten av trelastvirksomheten foregår ved strandtomt og brygga.
1910 -Etter Hartmannsønnenes død blir bryggeområdet solgt til kommunen.
1937 -Tollboden på brygga rives
1938 -Kristiansand Motorklub åpner Esso-marinaen på brygga i Gravane.
1967- En ny oppgradert marina.
1997 – Hartmanns Brygge restaurant åpnes.
2024- Våren åpnet en ny restaurant etter samme konsept som gladkjøkkenet ved Hunsfos Opplevelse, det er også her Agnar Espegren (misjonærfamilien) som står bak.
Nøyaktig 200 år etter at Anton Hartmann kom til byen.
Før i tiden ble man rodd over til Odderøya mot betaling, skulle man derimot til badehuset Sjølyst var overfarten inkludert i billettprisen.
1901- Den første broforbindelse til Odderøya var en manuelt betjent svingbro
1936- En ny støpt bro ble anlagt, samme året som Siloen stod ferdig.
Jeg har nå funnet en tegning/bilde av Anton Karl Hartmann, der vi ved hjelp av AI ( kunstig intelligens ) kan se hvordan han så ut. (Siste bilde)
Historiefortelling/kilde: Jørn Torvund
———————————————————————————
Visste du at historien til Hartmanns brygge startet allerede i 1804 da Josias Schmidt (fra Flensburg) overtar bygget med strandlinje og brygge og starter sin handelsvirksomhet, trelasthandel, samt eget brennevinsdestilleri og ølbryggeri. Schmidt dør i 1822, 40 år gammel. I 1824 kommer Anton Karl Hartmann til Kristiansand, også han fra Flensburg. Han gifter seg ikke lenge etter med Schmidts enke og overtar hele virksomheten. Heldig som han var.
Wikipedia:
Anton Carl Hartmann (6. mars 1803–1. september 1860) var ein tysk-norsk kjøpmann og stortingsmann, fødd i Flensburg og død i Kristiansand.
Hartmann innvandra til Noreg då han var 21 år gammal. Han byrja arbeide hos kjøpmann Josias Schmidt i Kristiansand. Etter Schmidt døydde, gifta Hartmann seg med enkja hans. Frå 1827 var Hartmann kjøpmann i byen til han døydde. Han var medlem i bystyret 1837-49 og 1855-58, ei tid ordførar i byen. Elles var han sjef for sparebanken og styremedlem 1842-60 i Noregs Bank si avdeling i Kristiansand.
Hartmann representerte valkrinsen Kristiansand på stortinget i 1854 og 1857, og på omframtstortinget i 1858. I 1854 og 1857 var han medlem i Næringskomiteen, i 1858 i komiteen om brennevinsavgifta.